Tunsberg Historielag i media

Ferikoloni-tiden i Tønsberg

Utdrag fra Tønsberg Blads nettsider
http://www.tb.no/kultur/historie/tonsberg/ferikoloni-tiden-i-tonsberg-de-kalte-oss-for-bondeslampa/s/5-76-293333

Av TOM ERIK RØNNINGEN
Publisert:13. mai 2016, kl. 14:34

Den 22. og 29. mai inviterer historielaget på en vandring og foredrag om historien rundt feriekolonitiden. Ragnar H. Roberg vet det meste om temaet, og er mannen som skal fortelle om smått og stort fra denne tiden. Det meste av feriekoloniene i i området er nå historie. Borte vekk. Men noen ruiner er likevel fortsatt å se.

Fra koloniene på karlsvika
FORTIDENS RUINER: Det er ikke mye som er igjen av ferikoloniene like ved raffineriet på Slagentangen. Men noen ruiner er å finne. Fra venstre: Berit Hansen, Tore Bjørnsvik, Ragnar Roberg, Mary Kristensen, Arvid Hvidsten og Svein Hansen, som alle er opptatt av Tønsbergs historie.Foto: Erik Munsterhjelm

– Jeg husker de kalte oss lokale som bodde her for «bondeslampa», minnes Ragnar H. Roberg om tiden da det var feriekoloni i nærområdet hvor han bodde. Selv vokste Roberg opp på Nordre Karlsvik, og fikk mange bekjente somrene på 40-tallet.

Viktig lokalhistorie
Flere av bygningene ble revet i forbindelse med utbyggingen av raffineriet på Slagentangen i 1958/59. Men det er viktig å mimre om feriekoloniene som betydde så mye for så mange en gang i tiden, mener historielaget.

Uten navn
SPORT: Det var populært å spille fotball på feriekoloniene.Dette bildet er fra Karterød i 1956. 8Foto: S. Kinsarvik, Norsk Folkemuseum

Båt
KOM MED BÅT: Oslo-barna ble fraktet til Åsgårdstrand med DS «Jarlsberg». Dette bildet er fra brygga på Hudø.Foto: Privat

Mye moro

– Jeg lekte med gutta som kom på feriekoloni. Jeg var alene og hadde ikke andre å leke med, så det var moro da Oslo-gutta kom på besøk, sier han. Ni ulike feriekolonier lå plassert i og rundt Essoskogen, og hadde en kapasitet på 630 barn/unge. De første koloniene så sommerens lys sent på 1890-tallet. Utover 1900-tallet ble det flere, noe som førte til at unge gutter og jenter strømmet til Slagen-området for å nyte sol, sommer, mat og strandliv i fem uker i strekk.

Skulle fetes opp

– Mange skulle også fetes opp. Etter middag midt på dagen, var det obligatorisk å ligge rett ut i en time for at man skulle legge på seg. Etter sommerferien returnerte de til Oslo brune og litt fetere, forteller Roberg.

 

 

Ny infotavle ved populær tursti i Kulturminnedalen

Kopiert fra Tønsbergs Blad
Av MORTEN BØRSUM
Publisert:10. desember 2015, kl. 14:16
Oseberg kultursti går gjennom et område rikt på kulturminner. Onsdag ble det avduket en tavle om et stort gravfelt på Rom søndre/Husabø gård i Slagendalen. Gravfeltet på Rom søndre, eller Husabø gård som grunneier Einar Husabø nå kaller gården, tilhørte en storgård i vikingtiden. Feltet har mer enn 30 synlige gravminner. Gravfeltet har vært i bruk i 400 år, fra omkring 550 til 950 e. Kr. Ingen av haugene er undersøkt av arkeologer.gravfelt rom søndre
RIKT GRAVFELT, FLOTT TAVLE: Fra venstre Hans Gunnar Pedersen, «vikingen» som monterte skiltet, rådgiver Cathrine Stangebye Engebretsen, Kulturarv, hovedutvalgsleder Ellen Eriksen i Vestfold fylkeskommune, Henrik Roberg, Tunsberg Historielag, Terje Gansum, Kulturarv, ordfører Petter Berg og grunneier Einar Husabø. Foto: Per GildingHauger og steinsirkler
I tillegg til gravhauger, der gårdeierne og deres familier ble lagt, er det steinsirkler på feltet. Arkeologiske undersøkelser (andre steder, formoder vi, journ.anm.) har vist at det kan ligge kremerte bein i urne i slike steinsettinger, men de kan også, til andre tider, ha hatt andre funksjoner, for eksempel av rituell (offersted) og politisk (tingsted) art.Terje Gansum, leder av Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, ønsket velkommen til avdukingen, som ble foretatt av Ellen Eriksen (Frp), leder for fylkeskommunens hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse. Hun mente det ikke er tilfeldig at det finnes store gravfelt nettopp i Slagendalen. LES OGSÅ: Her kan de ha ofret mennesker og dyrDet store eventyret
– Det er i denne dalen det store nordiske eventyret fra vikingtid, Osebergfunnet, ble gravd fram i 1904. I årene som kommer vil vi nok få vite mer om Slagendalens kulturhistorie. Det pågår et arbeid for å kartegge Slagendalen med geofysiske metoder, sa Eriksen.
– I samarbeid med Ludwig Boltzmann Institut vil Vestfold fylkeskommune generere mye ny kunnskap. Det vil ta tid før vi får resultater, men vi har startet et langsiktig arbeid for å se om vi kan forstå mer om hvilken sammenheng Osebergfunnet kan settes inn i, sa Ellen Eriksen blant annet, før hun avduket tavlen.Viktig å fortelle videre
– Her i Slagendalen har vi mange minner fra den første bosettingen. Det er viktig å fortelle denne rike historien til nye generasjoner, sa Tønsbergs ordfører Petter Berg (H).
I vår tid ligger gravfeltet i et skogsområde. Nå er det ryddet mye vegetasjon her, slik at gravminnene er godt synlige. Oseberg kultursti går rett gjennom gravfeltet.Da feltet var i bruk for mer enn tusen år siden var det åpent beitelandskap i Slagendalen, og det var utsyn over dalen fra gravhaugene. Tavlen forteller at det godt kan være flere graver her enn dem vi ser.GårdsgravfeltGårds-gravfelt: Tavlen har fyldig, men ikke overlesset tekst som er godt lesbar, pluss oversiktskart over feltet og gravhaugene. (Foto: Per Gilding)

Flere tavler kommer
Mange mennesker har vært med på å «kvalifisere» gravfeltet på Rom søndre/Husabø gård til å få en egen infotavle. Grunneier Einar Husabø har vært svært positiv til prosjektet.
Arkeologer i fylkeskommunen har samlet det man vet om historien, som presenteres i kortform på tavlen. Tunsberg Historielag og Tønsberg og Omegn Turistforening har sammen med Tønsberg kommune, Sem og Slagen grunneierlag og Fylkesmannen i Vestfold anlagt kulturstier, og nå er de fire brosjyrene om disse stiene kommet i nytt og oppdatert opplag.
Det er satt opp flere infotavler om vikingtid i Vestfold. Blant annet har hver kommune fått sin tavle.

Slagene på Re
– Hva blir neste vikingsted som får informasjonstavle?
– Det neste blir slagene på Re. Vi har også planer om å gjøre noe på Fevang i Sandefjord. I tillegg jobber vi med å presentere de nyeste historiene om Oseberghaugen på en måte som er både fengende og lærerik, men det vil ennå ta litt tid, sier Cathrine Stangebye Engebretsen, rådgiver i Kulturarv.

Guidet vandring på Osebergstien 7. juni 2015

Bilde fra avisa Osebergstien red.

Fra osebergstien 2

Kjøpte Nikolinehuset for en krone!

TØNSBERG: Kommunen vurderte å rive Nikolinehuset. Da meldte Tunsberg Historielag seg. Fredag gjorde historielaget opp for seg, og ordfører Petter Berg fikk kronestykket med seg tilbake til kommunekassa. Se: Tønsbergs Blad 28/3 2012 

1207217494Tunsberg Historielag kjøper Nikolinehuset for den symbolske summen av én krone. Ordfører Petter Berg overrekker husets nøkkel til historielaget. Fra venstre: Petter Berg, Reidar Ristvedt, Gunnar Fadum, Mary Kristensen, Inger Bjar-Kessler, Nora Ristvedt, Tore Bjørnsuk, Berit Hansen og Svein Hansen. (Foto: Foto: Anne Charlotte Schjøll)

 ♠

Ildsjeler i Tunsberg Historielag holder liv i Tverved Skolemuseum

TØNSBERG: Ikke så rent få fant veien til Tverved skolemuseum da Tunsberg Historielag åpnet dørene søndag.
– Vi har hatt over 60 til stede, fortalte en fornøyd historielagsleder Inger Bjar-Kessler da Tønsbergs Blad var innom ved 14-tiden.
Mange av dem kom for å høre foredraget til Anne-Ma Korsæth, som fortalte om gamle Tverved skole og om hvordan skolen fikk et nytt liv som museum i 1989.
Se: Tønsbergs Blad 29/8 2011
1802688455AKTIVE: Inger Bjar-Kessler og Tunsberg Historielag har et fyldig program å by på utover høsten. Bl.a. blir det nok en åpen dag ved Tverved skolemuseum 18. september. Foto: Eric Johannessen