Lokalhistorie

Vestfold gjennom tidene fra Steinalder til nåtid

Se Vestfold Fylkeskommunes oversikt over historien til vårt fylke.

Eirik Magnusson penning_700x395
På 1200-tallet var Tønsberg en mektig by der kongen hadde godt fotfeste, og det foregikk utmyntning fra Slottsfjellet. Dette er en penning slått under kong Eirik Magnusson penning. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Tunsberg historielag er knyttet til området Tønsberg og Slagen-området, og er et av mange historielag i Vestfold

Om utforskningen av Slottsfjellet i 2015

Om Vikingvestfold i NRK 

Kulturarv i Vesfold fylkeskommune arbeider med å ta vare på historien vår, og de ha mange spennende prosjekter på gang. På nettsidene til Vestfold Fylkeskommune kan du finne mye interessant om vårt område. Teksten nedenfor er hentet fra deres sider i linken nedenfor.

KULTURARV – Vestfoldhistorie hos Vestfold Fylkeskommune

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Osebergfunnet er selve symbolet på vikingtid. Det overdådig dekorerte skipet ble satt i haugen sommeren 834. I gravkammeret bak masten lå to kvinner som hadde fått med seg de rikeste gravgaver man kan tenke seg. Vi vet ikke hvem de var. Men vi vet at de hadde viktige posisjoner i samfunnet og en kontaktflate langt utenfor Slagendalen og Vestfold.

Oseberghaugen ligger i ensom majestet nede på sletta. Den er 40 meter i diameter og har vært fem meter høy. Haugen ble åpnet i 1904 og skipet og gravgavene hentet ut. Likevel finnes mye bevart av selve monumentet.

Slagendalen sørover
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Navnet Slagen betyr antagelig «fuktig jordsmonn». Da den første jordbruksbefolkning kom hit, bød de fuktige leirslettene på de mest næringsrike slåtte- og beitemarkene de kunne tenke seg, og det sandige jordsmonnet i dalsidene var det aller beste for datidens åkerbruk.

Slagen var bygdenavn allerede i middelalderen og kan også ha vært navnet på opphavsgården som de andre gårdene er skilt ut fra. Graver og stedsnavn viser at Slagendalen har trukket folk til seg gjennom flere årtusen. Vi er også helt sikre på at tallrike kulturminner fortsatt ligger uoppdaget under åkerjorden.

Oppe ved gårdene finnes det større og mindre gravfelt: på Oseberg, Horgen, Basberg, Rom, Rørås, Lie, Røren, Unneberg, Kongs-Eik og Eikeberg. I tillegg til dette har senere års forskning påvist mer enn 150 nye kulturminner. På Basberg finnes det dessuten helleristninger, og gjennom årene er det også funnet flere steinalderredskap i dette landskapet.

 

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

3737_105456870399_1867254_nFoto: Marita Nyheim

Sagaene beretter om et borganlegg bygd i tre på Slottsfjellet rundt midten av 1100-tallet. Men det er først med kong Håkon Håkonssons byggearbeider i første halvdel av 1200-tallet at ringmuren og porttårnene i stein kom på plass. Trolig var det i hans regjeringstid at også de store hallene i tre ble bygd. Bare grunnmurene synes i dag. Sønnen Magnus Lagabøte reiste teglkastellet få tiår senere. I den anledning ble teglverket på det lavere platået i nord etablert. Også andre deler av borganlegget ble reparert eller forsterket med teglstein. I dag kalles stedet der teglovnen ble bygd, for Tallak eller Tælæk.

Den eldste steinbygningen på Slottsfjellet er kirken som ble oppført rundt midten av 1100-tallet, viet St. Mikael. Kirken var i første rekke et slottskapell til bruk for kongen og hans hoff. Fra 1309 ble den ett av kongens private kapeller. I kortere eller lengre perioder på 1300-tallet holdt kongen og hoffet til på Slottsfjellet. Her ble viktige nasjonale og internasjonale møter avholdt.