Kategoriarkiv: Referater

Geologitur til Slottsfjellet.

Tunsberg Historielag.

Torsdag 25. april vandret 20 stykker i duskregn opp til tårnet på Slottsfjellet. Vi startet fra Løkken, så oppstigningen var litt bratt for noen. Der oppe ventet Henrik Heyer og Dagfinn Trømborg, medlemmer av Vestfold Geologiforening som vi samarbeidet med om denne turen.

Dette er et lite utdrag av hva de formidlet:

De startet med å fortelle om grunnfjell. Det er ikke nok å grave ut en hustomt hvor vi treffer fast fjell, og si at huset skal bygges på grunnfjell. I geologien kaller de fjell som er laget for 600 millioner år siden for grunnfjell. Det kan være forskjellige bergarter, slik som sandstein eller granitt. I Vestfold er det veldig lite grunnfjell. Kun litt ved Brunlanes. Alt det andre er yngre bergarter. Men på Østfoldsida er det nesten bare grunnfjell, mest gneiser og granitter. Tårnet på Slottsfjellet er bygd av granitt fra Østfold.

Den viktigste perioden for Vestfold er Perm, 270 millioner år siden. I geologien er det unge bergarter. I den perioden skjedde det noe viktig her:

Forkastninger, jordskorpa sprakk. Lagene gled fra hverandre, enten horisontalt eller vertikalt. Den viktigste sprekken var den langs hele Østfoldlandet. Langs denne forkastningen ble Oslofjorden senere dannet.

Jordskjelv og vulkaner med store lavastrømmer.

Dagbergarten Rombeporfyr dekket et 900 km2 stort område. Rombeporfyr finner vi mot Sande og videre nordover mot Mjøsa. Det er funnet 50 forskjellige typer. Bergarten har lyse rombeformige spetter. Forskjellige størrelser på rombene. Men rombeporfyren var helt lik i samme lavastrøm. Derfor kan den stedfestes. Heier pekte på en stein, og sa at « den rombeporfyren der kommer fra Hof.» Dette imponerte gruppen som fikk en god latter. Lavastrømen den kom fra var 32 km lang og kom fra område rundt Eikern.

Rombeporfyren dekket over dypbergarten Larvikitt, som er den flotteste steinen vi har.

Den finner vi sør og sørvest for Tønsberg. Et tykt rombeporfyrlag lå over Larvikkitten, kan ha vært 2000 meter tykt. Dette er slipt bort. Derfor er dypbergartene nå i dagen.

Tønsbergkitt. Purpurrød farge. Vi kan se den i moloen på Ringshaug, Husøy kirke og ellers som grunnmurer og trapper i gamle bygninger i Tønsberg.

Det var et lydhørt publikum som stilte mange spørsmål.

Takk til Henrik og Dagfinn som delte sin viten med oss.

Referent  Arvid Hvidsten

Geologivandring til Essostranda.

Et samarbeid mellom Vestfold geologiforening                        og  Tunsberg Historielag.  

Guider: Dagfinn Trømborg og Henrik Heyer.

Torsdag 6. september hadde 24 personer en fin tur i skogen og på rullesteinstranda.                Våre to guider ga oss mye fin informasjon om istid, landskapsforming  og  om de forskjellige steinsorter som befinner seg på stranda.                                                                    Gjengir her det Henrik Heyer har skrevet om området:                                                                    Hele Skandinavia var dekket av ei sammenhengende iskappe for 20 000 år siden. Den nådde på det meste ned til Midt-Jylland. Derfra smeltet isen bort, til hele Skandinavia var isfri for rundt 7000 år siden. Hele tida, under isens tilbakesmelting, ble steinmateriale i alle størrelser, fra hus- store blokker og ned til sand og leire, røsket løs fra fjellgrunnen under breen, og fraktet både på og inne i isen og med smeltevannselver under isen, fram til bre-kanten. Ved brekanten bygde det seg opp en rygg av løsmasser så lenge den lå på samme sted, mens under rask tilbakesmelting så ble løsmassen fordelt tynt over et stort areal. Imens ble det mange forverringer av klimaet, så avsmeltinga bremset opp, og breen stoppet i tilbaketrekninga. Da iskanten hadde smeltet tilbake til Vestfoldkysten ble klimaet kaldere, og det ble ei pause i avsmeltinga da iskanten sto over Tjøme, for 14 000 år siden, ved Slagentangen for 13 000 år siden, og langs Vestfoldraet for 12 600 år siden.

Her, på Slagentangen, ble ryggen av løsmasser liggende under vann fordi havet da sto 200 meter høyere enn nå, men ettersom tida gikk sank strand-linja, helt til bølgene tok til å vaske i morenemassene. Da ble sand og leire i avsetningen vasket løs og skylt ut i fjorden. Derfor finner vi nå en helt rein rullesteinsmasse her ved strandkanten.                                            Hovedtransportretningen i breen under det meste av siste istid var fra nord mot sør. Ser vi nermere etter,finner vi mye stein fra terrenget like nord for oss: rombeporfyr fra Åsgårgstrand, Borre, og Horten, kalkstein fra fjord-området nord for Horten, og granitt fra Hurumlandet. Særlig rombeporfyr opptrer i mange lokale, karakteristiske varianter i Oslofeltet, og mange av de er, også som rullestein, lett å knytte til steder der de forekommer i fast fjell.                                                                                                                                              Vi finner også mye langtransportert materiale, kanskje fra østsida av Oslofjorden, og fra Oslo-området, feks. fra Krokskogen og Nordmarka. Vi legger også merke til at vi mangler rullestein av larvikitt her.                                                                                                                                                                                                                                           Henrik Heyer    Vestfold geologiforening.

Returen fra rullesteinstranda la vi om området der hvor Feriekoloniene lå fra 1898 til 1964.  Tunsberg Historielag har lagt ned mye arbeid med rydding av trær og busker rundt restene av disse ferieplassene for Oslobarn.  Arvid Hvidsten fortalte om bakgrunnen for ferie-koloniene og Kari Bø om tiden hun var der som barn i flere somre. Dette er tidligere behandlet i medlemsbladet for historielaget, og det blir en artikkel i Berget for 2018.              Det ble også informert  om Kulturstien i turområdet. Dette er en rundtur med start fra Karlsvika eller ved p-plass ved Esso.  Det blir merket med skilter for Kyststien og for Kulturstien. Det blir også laget et hefte med historiske opplysninger. Håper at det blir ferdig våren 2019.   Takk for fin tur!                                        Arvid Hvidsten.  Ref.